Barn og unge kan av og til komme med spontane utsagn som gjør deg bekymret. Andre ganger kan du ha en bekymring over lengre tid, men du er usikker på hvordan du skal følge den opp.
Filmen viser bakgrunnen for utviklingen av snakkemedbarn.no
Avdekkende samtaler med barn mangler
Barnevoldsutvalget (NOU 2017:12) har uttalt at det offentlige ikke avdekker vold og overgrep i like stor grad som ønskelig. De fant at samtaler med barn manglet eller hadde for lav kvalitet, og at det manglet forståelse for symptomer og atferdsuttrykk som bør tolkes som bekymringstegn. Oppsummert sier utvalget at mange kunne sett og gjort noe tidligere for å avdekke vold eller overgrep.
Vanlige hindre hos den voksne
- frykt for ikke å kunne følge opp med hjelp
- følelsesmessig ubehag og usikkerhet
- ansvarsfraskrivelse ved å tenke at det er andre tjenester «sitt bord», som PPT, barnevern eller BUP
- engstelse for å retraumatisere eller gjøre vondt verre
- frykt for å beskylde uskyldige
- frykt for trusler mot en selv eller konflikt
-
Tanken på å ta feil og beskylde noen urettmessig for å ha begått overgrep mot barn er noe vi alle kan være engstelig for å gjøre, og det kan medvirke til at vi ikke innleder til videre samtale med barnet. Vi kan være usikre på hvilke personlige konsekvenser det kan få dersom vi melder fra om vår bekymring. Det kan være tanker om å bli beskyldt for å ødelegge en familie, for å bli utsatt for trusler eller lignende. Det paradoksale er at denne engstelsen for å ta feil knytter seg til foreldrenes mulige reaksjoner. Vi er ikke på samme måte engstelig for å ta feil overfor barnet, da barnet ikke representerer en trussel for oss. Det er ikke uvanlig å undervurdere alvorligheten i bekymringen for barnet og finne andre forklaringer på barnets oppførsel eller utsagn.
En del av å undersøke det bør være å tenke om barnet er utsatt for noen belastninger det trenger hjelp fra voksne med. For å få vite det må vi snakke med barnet. Vi må endre vår holdning fra «Hva er galt med deg?» til «Hva har skjedd med deg?»
Hvem skal snakke med barn om hva?
Ansatte i barnehager og skoler er i en unik posisjon til å snakke med barn og unge om sensitive tema som vold og overgrep. Personalets rolle er å være utforskende i samtaler med barn og unge om deres erfaringer og opplevelser.
Om det avdekkes at en bekymring er så alvorlig at den må meldes til barnevern eller politi, vil de foreta undersøkende og avdekkende samtaler ut fra sitt mandat og sin rolle. Om saken anmeldes, kan barnet møte til samtaler på Statens barnehus, som et ledd i undersøkelsesarbeidet. Ofte kan en voksen som barnet er trygg på fra barnehage eller skole, bli spurt om å være med barna på disse samtalene. Det vil skje i samarbeid med barneverntjenesten eller politiet.
