Slik forbereder du deg til samtaler med barn og unge

Hva er det som har ført til din bekymring for dette barnet? Sett av tid til å skrive det ned. Hør med kollegaer om det er noe de har lagt merke til i sin kontakt med barnet og familien.

Hva er det du trenger å vite mer om i samtale med barnet? Spesifiser problemstillingen du vil utforske, og hva du trenger for å avklare den. En tydelig og konkret problemstilling vil hjelpe deg med å gi retning til samtalen.

Det er lurt å forberede deg på hvordan du skal introdusere temaet for samtalen, og hvordan du vil formulere det du lurer på. Dette kan du lese om i artikkelen «Gode råd til samtalen».

Vurder så godt du kan om bekymringen er så alvorlig at du i forkant av samtalen med barnet skal kontakte barneverntjenesten for å søke råd, og om de skal være i beredskap.

Når du forbereder deg mentalt, er det viktig å tenke gjennom egne reaksjoner på ulike barns væremåte. Du kan for eksempel tenke gjennom:

• «Hvordan er jeg i møte med et stille barn?»
• «Hvordan blir min kommunikasjon med et barn som er urolig?»

Det er din oppgave å gi barnet den beste muligheten til å fortelle!

Tenk gjennom hvordan det er for deg å snakke om og utforske temaet vold og seksuelle overgrep. Om du reagerer følelsesmessig i samtalen, er det fint om du setter ord på det overfor barnet. Samtidig er det viktig å vise at du tåler å ta imot det barnet har å si, slik at dine reaksjoner ikke fører til at barnet tar ansvar og beskytter deg i samtalen.

Det kan være fint å øve i forkant med en kollega, eventuelt bruke Snakkesimulatoren. Vær så konkret som mulig i formuleringene dine, slik at du får kjenne på hva det gjør med deg. Be kollegaen din gi tilbakemelding på hvordan kommunikasjonen din er. Blir du utydelig eller stiller du lukkede, ledende, eller for mange spørsmål?

I hovedsak bør det være den som er bekymret, og som har best relasjon og kontakt med barnet, som gjennomfører samtalen.
I noen tilfeller kan du sammen med leder eller kollega vurdere om en annen skal ta samtalen. Vurder om den som kjenner bekymringen og barnet best også skal være med.

Det er viktig å sitte så uforstyrret som mulig når du skal gjennomføre samtalen. Om mulig, bør rommet ligger litt skjermet og ikke ha for mange elementer som kan «stjele» barnets oppmerksomhet.

Når samtalen dreier seg om bekymring om vold og seksuelle overgrep, er det viktig å sette av tid i etterkant til å gjøre en risikovurdering og oppsummering sammen med leder. Les mer i artikkelen «Du har et ansvar».

Det kan være lurt å planlegge hva som kan være nyttig å ha med seg ut fra hvordan du kjenner barnet. Tegnesaker, lego, en bamse eller et teppe, kan være godt for å trygge barnet. Ha det tilgjengelig og introduser det tidlig i samtalen, slik at barnet tør å ta det i bruk.

Som en god start på samtalen, kan du for eksempel invitere barnet til å hjelpe deg med å bære drikke inn i rommet.

Vurder om det vil være tryggende for barnet om du tar med en kollega. Om dere er flere, må det avtales i forkant hvem som leder samtalen og hvilken rolle den andre skal ha.

Det er viktig å sette av tid så fort som mulig etter samtalen til å dokumentere det som har kommet fram. Det du skal skrive ned er konkrete utsagn fra barnet og deg selv. Det skal være så presist som mulig, uten at du legger inn egne tolkninger. Planlegg å ha samtalen på et tidspunkt som gir rom for etterarbeid.