Når voksne skal sette ord på en uro de har rundt barnet kan de ofte bli uklare og utydelige. Denne uklarheten kan komme av flere ting. Det er naturlig å ville skåne barnet for ubehag eller være redd for hva samtalen kan føre til. Les mer om hindringer hos voksne.
Denne usikkerheten kan også lede til at det ligger en forventning om at barnet på eget initiativ skal begynne å fortelle – at historien kommer av seg selv. Vage formuleringer kan skape usikkerhet hos barnet og gjøre at det ikke forstår hva det er du ønsker de skal fortelle om.
Det er derfor viktig at du i dine forberedelser har tenkt igjennom hvordan du kan introdusere tema, gjerne ved å konkret formulere en setning eller to hvor du avslutter med et åpent spørsmål og anerkjenner barnet som en viktig informant. Det kan du for eksempel gjøre ved å si: «Det er du som vet best hva som skjer og hvordan det er for deg»
Tydelig, men nøytral innføring av tema:
En bekymring oppstår som oftest ut fra noe barnet har sagt eller gjort eller at du har observert endringer i barnets måte å være på. Vi kan se på det som ledetråder barnet gir deg. En slik ledetråd kan, som i samtalen med Iben på snakkemedbarn.no, være en tegning som vekker din oppmerksomhet og du ønsker å utforske hva tegningen betyr.
En tydelig og nøytral innføring av tema vil være at du ikke forteller om din uro, men at du åpent spør og vil at Iben skal fortelle om hva hun har tegnet. «Jeg vil gjerne snakke med deg om tegningen din – hva er det du har tegnet?» Når Iben har fortalt hva det er hun har tegnet, kan du etter hvert utforske det du ser i tegningen og nye temaer det leder til.
Barnet er en betydningsfull informant:
Det er viktig at du i samtaler med barn ikke fremtrer som den som vet best. Når du formidler at barnet vet best, signaliserer du samtidig at du ønsker og er klar for å ta imot barnets historie og at du tåler å høre den. Denne holdningen fremmer kontakten med barnet og skaper åpenhet i samtalen. Barn er ofte usikre om det er trygt å fortelle, selv om de kan ha et ønske om å dele. Disse motstridende følelsene hos barnet gjør at det trenger din støtte og oppmuntring.