Vold er mer enn slag og spark

«Vold» er et bredt begrep som også kan bety å kontrollere, skremme eller ydmyke noen. Digital vold handler om krenking over nett, for eksempel på sosiale medier. Dette kan være psykisk vold eller trakassering.

Vold er et stort samfunnsproblem som påvirker vår fysiske og psykiske helse. Dersom vi tenker at vi kan se at barn er utsatt for vold fordi de har blåmerker eller skader, kan andre typer vold lett overses, eller alvorsgraden underdrives. Forskning viser at den psykiske volden ofte er verst og kan gi de alvorligste helsevanskene.

Definisjoner på vold

Definisjonen under er god fordi den handler mer om effekten av volden, i stedet for at voldsbegrepet er begrenset til fysisk kraft.

«Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre som den vil.»

Psykolog Per Isdal, Alternativ til vold

«Vold i nære relasjoner» er blitt et vanlig begrep, men hvilke relasjoner inngår i et slikt begrep? I straffeloven defineres nære relasjoner som «nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.» Det vil si at nære relasjoner også omfatter søsken, barn, foreldre, besteforeldre og barnebarn.

Dinutvei.no beskriver ulike former for vold:

Fysisk vold: All vold som innebærer fysisk kontakt – spark, slag, lugging, biting, kloring, fastholding, risting, dytting, kvelertak. Innesperring og isolasjon er også former for fysisk vold.

Psykisk vold: Bruk av ord og stemme som truer, skader, krenker eller kontrollerer andre. Å nedvurdere, være likegyldig til og ydmyke andre er også former for psykisk vold. Eksempler er: «Jeg skal drepe deg», «du er ikke verdt noe», «du er så stygg og feit at ingen kan være glad i deg».

Materiell vold: Knusing, ødeleggelse og kasting av gjenstander, slag i vegger og dører og liknende.

Seksuell vold: Alle former for seksuelle krenkelser. Eksempler er: handlinger eller forsøk på handlinger som innebærer fysisk kontakt som berøring, beføling, slikking, suging, masturbasjon, samleieliknende handlinger, samleie og voldtekt, og handlinger eller forsøk på handlinger uten fysisk kontakt som seksualisert tilsnakk, blotting, fotografering, filming, kikking og fremvisning av pornografi.

Økonomisk vold: Kontroll over andres økonomi; den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi.

Latent vold: Vold som «ligger i lufta», en spesiell stemning før eller etter en voldsepisode.

Vold i oppdragelsesøyemed: Fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen for å endre atferden til barn og unge.

Strukturell vold: En form for vold hvor sosiale strukturer eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles.

Digital vold: Trusler og trakassering via meldinger, overvåking og kontroll via mobiltelefon eller sosiale medier, eller stygge meldinger postet på nett. Innbefatter også trusler, trakassering og seksuelle overgrep som følge av kontakt etablert på nett.

Utbredelse av vold

De nyeste tallene vi har på hvor mange unge i Norge som utsettes for vold, finnes i UEVO-studien (Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år).

Selv om man skiller mellom «alvorlig» og «mindre alvorlig» fysisk vold, kan opplevelsene og konsekvensene for barnet være alvorlige i begge tilfeller.

Over halvparten av ungdommene som sa de hadde vært utsatt for fysisk vold i oppveksten, hadde også vært utsatt for psykisk vold. Jentene rapporterte i større grad enn guttene å ha vært utsatt for flere typer vold.

Dette betyr at det fortsatt er for mange barn og unge som opplever vold i ulike former, at man ikke kan forvente at de forteller og at de er for dårlig beskyttet. Les mer om hva vold gjør med barn.