Hva skal vi se etter?

Tegn på at man er utsatt for vold eller overgrep kan være forskjellige fra barn til barn. Det er ingen tegn som som forekommer kun etter vold.

Barn som gjennom utviklingen er utsatt for gjentatte krenkelser, kan ofte være i «alarmberedskap» hele tiden. Det er vanskelig for barnehjernen å sette sammen inntrykk og forstå at faren er over.

De kan bli overaktiverte og oppleve kroppslig uro, rastløshet, ha impulsive reaksjoner, være hyperaktive og aggressive. Andre barn kan bli underaktiverte, og blir passive, likegyldige og følelsesmessig lite til stede.

Tegn kan ha mange årsaker

Å forstå tegnene krever at vi følger med over tid og snakker med barna og de voksne rundt dem for å forstå hva tegnene er uttrykk for. Når volden blir avdekket, kan vi ofte se tegnene som var der hele tiden.

Listen over tegn under er derfor en liste over hvordan barn kan vise symptomer på vold, overgrep eller omsorgssvikt, men det kan også være at tegnene har en helt annen årsak.

Bruk den som et utgangspunkt for å drøfte din bekymring med kolleger og samarbeidspartnere – og til å snakke med barnet selv.

Psykiske tegn:

Fysiske tegn:

Om du vil lese mer om tegn på at barn er utsatt for vold og overgrep, gå inn på Voldsveilederen om risikofaktorer og tegn.

Hva er seksuelle overgrep mot barn?

Seksuelle overgrep er forhold hvor barn og ungdom dras med på seksuelle handlinger som de ikke er modne for, samtykker til eller forstår. Overgriperen utnytter barnets avhengighet og/eller egen maktposisjon. Overgrep bryter med sosiale tabuer i familie og sosialt miljø og er ulovlig.

I strafferetten omfatter seksuelle overgrep:

Barn med skadelig seksuell atferd

I definisjonene er det også viktig å inkludere seksuell aktivitet mellom barn som ikke er lek og gjensidig utforskning, men som har innslag av lureri, press, tvang, trusler eller vold. Les mer om barn med problematisk eller skadelig seksuell atferd.

I filmen under snakker barnehagestyrer med Maja fordi hun har sagt noe om et familiemedlems kjønnsorgan. Reidun Dybsland, samtale-coach i filmen under, er barnevernspedagog og spesialkonsulent i RVTS Vest. De øvrige medvirkende er skuespillere:

Omfang i ungdomsbefolkningen

UEVO-undersøkelsen fra 2019 (Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år), med over 9000 spurte, viste at:

Bruker barnets tillit

De fleste seksuelle overgrep mot barn skjer uten bruk av fysisk makt, tvang eller trusler. Personer med et forhold til barnet kan bruke relasjonen og barnets tillit til å få overgrepet til å fremstå som en omsorgshandling, som kjærlighet eller noe som barnet selv ønsket.

Dette kan medføre både skyld og skam hos barnet, noe som er viktige forklaringer på hvorfor mange barn ikke forteller om overgrepene de er utsatt for til andre. Seksuelle overgrep mot barn kan gi store helseskader og økt risiko for overgrep i voksen alder. Her kan du lese mer om skadevirkninger.

Barn og unges seksuelle utforskning på nett

Internett og sosiale medier er en naturlig del av de fleste barn og unges liv. Her kan de ha kontakt med venner og bli kjent med nye, i tillegg til å utforske egne og andres seksuelle uttrykk – men ikke risikofritt.

Det er naturlig at barn og unge oppsøker informasjon de er nysgjerrig på, og barns seksuelle utvikling er preget av lekenhet og utforskning. Barnet blir kjent med sin egen kropp gjennom seksuell lek, og blir bedre i stand til å sette og respektere grenser.

Det er likevel forskjell på seksuell lek med venner på barnerommet og en uendelig verden av seksuell informasjon og pornografi på nett, beregnet på voksne. Selv om dagens barn og unge er «digitalt innfødte» og har internett som en integrert del av livet, åpner seksualitet på nett for risiko som barn og unge kanskje ikke er rustet til å takle uten veiledning.

Seksuell utforskning på nett har en slagside

Barn og unge kan ha sett porno i mange år før de selv debuterer seksuelt. Det er grunn til å undre seg over hva et høyt pornokonsum uten korrigerende, fysiske erfaringer gjør med unges holdninger og forventninger til sex. I tillegg kan økt nettbruk blant ungdom forhindre nødvendig sosial trening som skjer i den fysiske verdenen.

Barn som deler nakenbilder av seg selv og sprer nakenbilder av andre, fatter ofte ikke konsekvensene det kan få, både lovlig og ellers. Mange ungdom har sin første seksuelle erfaring på nett, og de er mer utsatt for å oppleve uønskede, seksuelle henvendelser på nett enn voksne.

Ikke kun ha et problemfokus

Samtidig som det er risikoer for barn og ungdom med seksualitet på nett, er det også positive sider. Dersom voksne kun fokuserer på det negative, er det fare for at barn og ungdom ikke kjenner seg igjen i virkeligheten som beskrives, og i forlengelsen ikke tar imot gode råd om sexnettvett fra voksne.

«For mange unge mennesker er internett en frisone der man kan uttrykke seg, lete etter informasjon om sex, prøve ut seksuelle fantasier og eksperimentere med lyst og grenser på måter som noen ganger kan være vanskelig i verden utenfor.» (Redd Barna, 2014)

Snakk om sunn seksualitet

Internett kan skape myter og misoppfatninger blant ungdom når det gjelder kropp og seksualitet. Derfor er det viktig å snakke om alt som har med seksuell utvikling og seksualitet å gjøre, også det mest grunnleggende. Ungdom kan fremstå mer kunnskapsrike og erfarne seksuelt enn de egentlig er.

Voksne kan med fordel snakke med ungdom om seksualitet som tema uten å bli intime eller personlige. Å stille åpne spørsmål, møte ungdommen med anerkjennelse fremfor moralsk fordømmelse, og å innrømme det man ikke vet, er helt ok.

Ressurser:

Hvorfor skammer man seg etter vold eller overgrep?

Skam etter vold og overgrep er vanlig, også hos barn. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor man skammer seg over noe andre har utsatt en for.

Skam er en av våre grunnfølelser, og i passe mengder er den en veiviser for hvordan vi skal omgås andre. Men når skam fører til at man ikke forteller om vold eller seksuelle overgrep, er den negativ for ens psykiske helse.

Frykt for avvisning

Skam kan være en smertefull følelse av at noe er galt med deg, og at andre vil se ned på deg hvis de får vite det du har opplevd eller lever med. «Kanskje de ikke vil ha noe med meg å gjøre hvis jeg forteller mine hemmeligheter», forteller skam deg. Når vi skammer oss, får vi lyst til å trekke oss unna, og vi prøver å skjule det vi har opplevd.

Mange forteller ikke om volden fordi de er redde for ikke å bli trodd eller å bli klandret for det som har skjedd. Negative reaksjoner på det vi forteller, gjør vondt. Å skjule en vond opplevelse kan derfor være en strategi for å beskytte seg mot avvisning.

Skam hindrer sosial støtte

Skam er en såkalt sosial følelse og handler mye om andres blikk på en. Derfor er det vanskelig for en person som skammer seg å søke sosial støtte. Troen på at andre bryr seg om oss og vil hjelpe dersom vi trenger det, er viktig for god psykisk helse.

Forskning tyder på at skamfølelse henger sammen med dårlig psykisk helse, nettopp fordi skam hindrer en i å søke støtte fra andre. Skam øker også faren for å oppleve vold og overgrep på nytt.

Vold er mer enn slag og spark

«Vold» er et bredt begrep som også kan bety å kontrollere, skremme eller ydmyke noen. Digital vold handler om krenking over nett, for eksempel på sosiale medier. Dette kan være psykisk vold eller trakassering.

Vold er et stort samfunnsproblem som påvirker vår fysiske og psykiske helse. Dersom vi tenker at vi kan se at barn er utsatt for vold fordi de har blåmerker eller skader, kan andre typer vold lett overses, eller alvorsgraden underdrives. Forskning viser at den psykiske volden ofte er verst og kan gi de alvorligste helsevanskene.

Definisjoner på vold

Definisjonen under er god fordi den handler mer om effekten av volden, i stedet for at voldsbegrepet er begrenset til fysisk kraft.

«Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre som den vil.»

Psykolog Per Isdal, Alternativ til vold

«Vold i nære relasjoner» er blitt et vanlig begrep, men hvilke relasjoner inngår i et slikt begrep? I straffeloven defineres nære relasjoner som «nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.» Det vil si at nære relasjoner også omfatter søsken, barn, foreldre, besteforeldre og barnebarn.

Dinutvei.no beskriver ulike former for vold:

Fysisk vold: All vold som innebærer fysisk kontakt – spark, slag, lugging, biting, kloring, fastholding, risting, dytting, kvelertak. Innesperring og isolasjon er også former for fysisk vold.

Psykisk vold: Bruk av ord og stemme som truer, skader, krenker eller kontrollerer andre. Å nedvurdere, være likegyldig til og ydmyke andre er også former for psykisk vold. Eksempler er: «Jeg skal drepe deg», «du er ikke verdt noe», «du er så stygg og feit at ingen kan være glad i deg».

Materiell vold: Knusing, ødeleggelse og kasting av gjenstander, slag i vegger og dører og liknende.

Seksuell vold: Alle former for seksuelle krenkelser. Eksempler er: handlinger eller forsøk på handlinger som innebærer fysisk kontakt som berøring, beføling, slikking, suging, masturbasjon, samleieliknende handlinger, samleie og voldtekt, og handlinger eller forsøk på handlinger uten fysisk kontakt som seksualisert tilsnakk, blotting, fotografering, filming, kikking og fremvisning av pornografi.

Økonomisk vold: Kontroll over andres økonomi; den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi.

Latent vold: Vold som «ligger i lufta», en spesiell stemning før eller etter en voldsepisode.

Vold i oppdragelsesøyemed: Fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen for å endre atferden til barn og unge.

Strukturell vold: En form for vold hvor sosiale strukturer eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles.

Digital vold: Trusler og trakassering via meldinger, overvåking og kontroll via mobiltelefon eller sosiale medier, eller stygge meldinger postet på nett. Innbefatter også trusler, trakassering og seksuelle overgrep som følge av kontakt etablert på nett.

Utbredelse av vold

De nyeste tallene vi har på hvor mange unge i Norge som utsettes for vold, finnes i UEVO-studien (Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år).

Selv om man skiller mellom «alvorlig» og «mindre alvorlig» fysisk vold, kan opplevelsene og konsekvensene for barnet være alvorlige i begge tilfeller.

Over halvparten av ungdommene som sa de hadde vært utsatt for fysisk vold i oppveksten, hadde også vært utsatt for psykisk vold. Jentene rapporterte i større grad enn guttene å ha vært utsatt for flere typer vold.

Dette betyr at det fortsatt er for mange barn og unge som opplever vold i ulike former, at man ikke kan forvente at de forteller og at de er for dårlig beskyttet. Les mer om hva vold gjør med barn.

Hva gjør vold med barn?

Alle former for vold gjør barn redde og stresset, både før, under og etter voldshendelser. Å leve med vold kan hindre læring og gjøre at barn utagerer eller trekker seg tilbake.

Volden kan være fysisk, psykisk eller seksuell. Manglende oppfølging og kjærlighet og å være vitne til vold defineres også som vold mot barn. Vold fratar barn det de trenger, nemlig forutsigbarhet og omsorg. Barn utsatt for vold kan være ekstra sårbare for stressfaktorer i barnehagen eller klasserommet, og kan reagere sterkt uten at voksne rundt skjønner hvorfor. Selv om barnet er i trygge omgivelser, vil det ikke nødvendigvis føle trygghet.

I filmen under møter vi Marius på skolen (de medvirkende er skuespillere):

Tegn på at barn og ungdom er utsatt for vold og overgrep

Barn som er utsatt for gjentatte krenkelser, er ofte i «alarmberedskap» hele tiden. Det er vanskelig for barnehjernen å sette sammen inntrykk og forstå at faren er over. De kan bli overaktiverte og oppleve kroppslig uro, rastløshet, ha impulsive reaksjoner, være hyperaktive og aggressive. Andre barn kan bli underaktiverte, og blir passive, likegyldige og følelsesmessig lite til stede.

Merk at listen over tegn under selvsagt kan ha andre årsaker enn vold, overgrep og omsorgssvikt.

Psykiske tegn:

Fysiske tegn:

Vold former barnehjernen

Barns hjerne formes av stresset som vold og overgrep skaper. Hjernen vår tåler en del stress, men dersom et barn jevnlig utsettes for overveldende stress og belastninger, får det konsekvenser.

Barn og ungdom som har opplevd vold, bruker ofte mye krefter på å være på vakt for om skadelige situasjoner kan oppstå. For eksempel er de oppmerksomme når forelderen åpner en ølboks, eller lytter aktivt etter hvilket humør forelderen kommer inn ytterdøra med.

Denne årvåkenheten har en pris, den går ut over utvikling av andre viktige strategier og læring. Tidligere opplevelser blir sittende i kroppen, og situasjoner som minner kan utløse kraftige reaksjoner hos barna.