Samtaleforberedelse

Når vi blir bekymret for et barn, er det ofte ikke barnet som har kommet til oss og fortalt, men en sammenheng av ulike observasjoner vi har gjort over tid. Bruk tid på å forberede deg til å ha en samtale med barnet.

Her finner du forslag til hvordan du kan forberede deg, gjennomføre samtalen og hva som er viktig å huske på i etterkant.

Målsetting for samtalen:

Hva er det som har ført til min bekymring for dette barnet? Sett av tid til å skrive det ned. Hør med andre kollegaer om det er noe som bekymrer dem i deres kontakt med barnet og familien. Legg så mange brikker som mulig i «bekymringspuslespillet».

Hva er det jeg trenger å vite mer om og utforske i samtale med barnet? Spesifiser temaet som du vil utforske, og som er viktig for å kunne gjøre en vurdering av din bekymring.

Hvordan kan jeg på en god måte introdusere det jeg vil snakke med barnet om? En forståelig og hensiktsmessig måte for barnet kan være å vise til det barnet har sagt, det du har observert, sett og hørt. Ikke spør om barnet husker ting det har sagt, referer bare til det barnet har sagt.

Vurder så godt du kan om bekymringen er så alvorlig at du i forkant av samtalen med barnet skal kontakte barneverntjenesten for å søke råd, og om de skal være i beredskap.

Følelsesmessig forberedelse:

Erfaring viser at vi ofte tillegger barnet uttrykk/egenskaper som gjør at vi ikke lykkes i samtalen. «Han er jo så stille, derfor ble det ikke som jeg hadde tenkt», eller: «Hun er så urolig og klarer ikke sitte stille, så en samtale med henne er jo nesten umulig.»

Når vi forbereder oss mentalt er det viktig å rette fokus mot oss selv – «hvordan er jeg i møte med et stille barn?» – «hvordan blir min kommunikasjon med et barn som er urolig?». Først da er vi i stand til å forberede oss på det vi skal, og ta ansvar for at det er en selv som må legge til rette for at akkurat dette barnet skal få den beste muligheten til å fortelle.

Tenk gjennom hvordan det er for deg å snakke om og utforske temaet vold og overgrep. Om du reagerer følelsesmessig i samtalen, er det fint om du setter ord på det overfor barnet. Samtidig er det viktig å vise at du tåler å ta imot det barnet har å si, slik at dine reaksjoner ikke fører til at barnet tar ansvar og beskytter deg i samtalen.

Det kan være fint å øve seg i forkant sammen med en kollega, eventuelt bruke Snakke-simuleringen sammen. Vær her så konkret som mulig i dine formuleringer slik at du får kjenne på hva det gjør med deg. Be din kollega gi tilbakemelding på hvordan din kommunikasjon er. Blir du utydelig eller stiller du lukkede, ledende eller for mange spørsmål?

Praktisk:

I noen tilfeller kan en sammen med leder eller kollega vurdere om det er andre som skal gjennomføre samtalen. I slike tilfeller må forberedelsen til samtalen være sammen med den som kjenner bekymringen og barnet best.

Det er viktig å sitte så uforstyrret som mulig når en skal gjennomføre samtalen. Om det er mulig, er det fint om rommet ligger litt skjermet og at det ikke har for mange elementer som kan «stjele» barnets oppmerksomhet. Når samtalen dreier seg om bekymring om vold og overgrep, er det viktig at det er tid til å gjøre en risikovurdering sammen med leder i etterkant av samtalen, og ha tid til eventuelt å kontakte instanser som skal ivareta barnets sikkerhet.

Det kan være lurt å planlegge hva som kan være nyttig å ha med seg ut fra de behov barnet kan ha. Vil det være nyttig å ha med tegnesaker, først og fremst som et hjelpemiddel i samtalen? Tegnesaker, en bamse eller et teppe, kan også være godt for å trygge barnet. Ha det tilgjengelig og introduser det tidlig i samtalen, slik at barnet vet at det er greit å spørre om å få ta det fram.

Det kan være et fellesprosjekt å ta med noe å drikke inn i rommet, slik at man gjør noe sammen som kan lette oppstarten av samtalen.

Vurder om det vil være tryggende for barnet om du tar med en kollega. Om dere er flere enn en må det avtales i forkant hvem som leder samtalen og hvilken rolle den andre skal ha.

Det er viktig å sette av tid så fort som mulig etter samtalen for å dokumentere det som er kommet fram og på hvilken måte. Beskriv det du har sagt og hvordan og hva barnet så fortalte. Planlegg å ha samtalen på et tidspunkt som gir rom for etterarbeid.