Om snakkemedbarn.no

Snakkemedbarn.no er et digitalt opplæringsprogram om samtaler med barn, spesielt samtaler ved bekymring for om barnet er utsatt for vold eller overgrep.

Nettsiden inneholder en simulering av samtaler med barn og ungdommer hvor du kan velge alternativer i dialogen og øve på å bygge tillit. Selv om de simulerte samtalene tar utgangspunkt i en bekymring for barnet, kan det være fint å øve alene eller sammen med kolleger også for de vanlige samtalene vi har med barn.

Under fanen Lær mer finner du artikler om ulike utfordringer knyttet til det å snakke med barn om disse temaene, og hvordan du kan jobbe med dette. Det kan dreie seg om hvilke reaksjoner du selv kan få, om voldens konsekvenser for barn, og om hvordan din arbeidsplass kan bygge beredskap for å hjelpe barn som er utsatt.

Under Opplæringsmateriell finner du filmer, presentasjoner og materiell du kan bruke til å drive opplæring og øke beredskapen på egen arbeidsplass.

Du får instruksjoner underveis som forklarer deg hvordan du går frem i simuleringen, men kontakt oss gjerne om du trenger bistand.

Lurer du på hvordan brukere har medvirket til utviklingen? Trykk her.

Bakgrunn

Opplæringsplattformen snakkemedbarn.no er laget av RVTSene på oppdrag fra Bufdir. Oppdraget er en del av Opptrappingsplanen om vold og overgrep (2017–2021), og lyder:

« (…)styrke kommuneansattes og minoritetsrådgiveres kompetanse i å samtale med barn. Tiltaket skal videreutvikles i 2017 jf. Prop. 12 S. RVTSene vil i eget brev fra Bufdir bli bedt om å videreutvikle kurs i å samtale med barn om vold og overgrep til et nasjonalt opplæringsprogram for kommunene. Programmet skal være modulbasert og tilpasset ulike yrkesgrupper. Lokale tilpasninger skal vurderes.»

Historikk

Samtidig med at RVTS fikk oppdraget om å lage et opplæringsprogram til kommunalt ansatte, kom utredningen fra Barnevoldsutvalget Svikt og svik (NOU 2017:12), som gjennomgikk 25 alvorlige barnevernssaker for å kartlegge hva som ikke fungerte. Utvalget oppsummerte 13 mangler og utfordringer.

Ett av punktene var at «samtaler med barn mangler eller har for dårlig kvalitet». Samtidig har norske omfangsundersøkelser avdekket at kun 1 av 4 av de som hadde vært utsatt for vold i barndommen hadde snakket med noen om erfaringene. En annen norsk undersøkelse viste at det går gjennomsnittlig over 17 år fra overgrepene til den utsatte forteller noen om det (Steine et al., 2016).

RVTS har siden starten i 2007 undervist ansatte i kommunene om vold og overgrep og hvilke konsekvenser det har for barn som utsettes, og Barnevoldsutvalgets rapport stemte med RVTS’ egne erfaringer fra møter med dem som jobber med barn og unge.

Til tross for at kunnskapen om voldens konsekvenser er kjent, kvier mange seg for å ta samtalen med barnet eller foreldrene. Det er naturlig å rygge unna ubehaget vold og overgrep vekker i oss, men hvis barna er avhengige av oss for at volden skal avdekkes, kan vi ikke det.

Utfordringen blir å gi voksne som møter barn kunnskap om vold og overgrep og hvordan de kan oppdage signaler, men også tørre å spørre og følge opp egen bekymring.

Samtaler med barn ved bekymring for vold og overgrep

Det er mange teorier og metoder for samtaler ved bekymring, og vi har forholdt oss til det som er felles i disse (Møller, 2018). Vårt utgangspunkt er at voksne skal bry seg og vise interesse ved å stille åpne spørsmål, vise trygghet og tåle barnas fortellinger, bygge tillit og ta ansvar på en måte som ikke ødelegger tilliten fra barna.

Barn forteller ofte til en de har spesiell tillit til, og denne tilliten skal man forsøke å opprettholde selv om man må ha hjelp av andre voksne for å hjelpe, og er pålagt å gjøre noe for å stoppe vold og overgrep.

Utviklingen av simulering for å øve på samtaler med barn om vold og overgrep er et nytt og spennende felt som det ikke er forsket på ennå. Foreløpige evalueringer indikerer at snakkemedbarn.no kan bidra til at voksne blir tryggere og tar mer ansvar ved å følge opp bekymringene sine.

Det er også satt i gang et forskningsprosjekt ved FAFO som skal se nærmere på hvordan snakkemedbarn.no (og Jeg vet) fungerer. For å finne ut hva folk syntes, og hvordan vi skulle utvikle det videre, snakket vi med mange som jobber med barn. Vi spurte også barn og unge med og uten egne erfaringer om deres innspill (ansatte i skoler og barnehager, uorganiserte og organiserte med egne erfaringer, som SMISO Oslo og Landsforeningen for barnevernsbarn).  

Det er mange viktige faktorer å ta hensyn til når samtalen har bakgrunn i bekymring for vold og overgrep. Vi har valgt fokus på åpne spørsmål og støtte til barnas frie fortelling. Det kan være viktig både for beskyttelse av barnet og en eventuell straffeforfølgelse av utøveren.

Dialog og relasjon kommer i første rekke for å skape trygge samtaler med barn. Slike samtaler kan gi informasjon som kan bringes videre til de rette myndighetene når den er kommet frem. Vi ønsker at snakkemedbarn.no skal gi mulighet til refleksjon om hvor grensene for ulike instansers ansvar ligger og hvordan det skal forvaltes lokalt med de aktuelle samarbeidspartnerne.

Implementering og beredskap

I andre bransjer der det kreves beredskap er det vanlig å øve. Brannmenn øver, politifolk øver, helsepersonell øver. De øver også på det de håper ikke skal skje, fordi de vet at når det skjer må de handle raskt, og de har ikke tid til å nøle eller tenke seg om.

En annen grunn til at vi må øve er voldens vesen. Vold og overgrep mot små og store barn er skremmende, og noe vi helst ikke vil komme i berøring med. En form for benektelse er naturlig. Vi er laget slik at vi beskytter oss mot vonde ting. Men hvis vi skal hjelpe barna som ikke kan hjelpe seg selv, må vi se. Da må vi overstyre vår natur og lene oss frem i møte med det som skremmer oss. Det krever veiledning og øving.

RVTS ønsket å gi ansatte i kommunen en mulighet til å øve sammen på de viktige samtalene som mange kan oppleve som vanskelige. Vi ønsket å gi dem en mulighet for refleksjon, som starter der hvor mange forelesninger slutter: når de skal prøve selv. Vi ville gi dem en mulighet til sammen med kolleger å reflektere rundt sin egen rolle, sine muligheter og begrensninger, hvilke rutiner de allerede har, og har behov for å utvikle, og ikke minst hvordan de vil forberede, gjennomføre og avslutte samtaler med barn de er bekymret for.

Spillifisering og simulering

Derfor tok RVTS kontakt med Attensi, et norsk spillutviklingsselskap som hadde erfaring med å lage simulering av ulike øvingsutfordringer; butikkansatte som skal øve på brannvern og beredskap, pugge priser på gardiner, barnevernsansatte som skal møte sinte, triste og utfordrende klienter. Sammen utviklet vi simuleringsspillet.

Dialogen i simuleringen følger ikke en metode, men bygger på et samlet kunnskapsgrunnlag om samtaler med barn, både forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert. I simuleringene vil du kunne oppleve at noen av premissene for samtalene er begrenset for å få til spillifiseringen, og dialogene er ikke ment å være «perfekte» men de kan gi noen gode tips og retningslinjer. Det aller viktigste vi ønsker å oppnå er refleksjoner og øving: hva fungerer for hvem, og hvordan kan man best mulig hjelpe barna?

Utvikling og viderutvikling

Vi har fulgt en utviklingsmodell inspirert av IT-bransjen, iterativ utvikling, der en lanserer et verktøy eller en plattform tidlig for så å brukerteste og la tilbakemelding fra brukerne styre utviklingen videre.

Etter et raskt utviklingsarbeid og lansering av nettsiden i 2018, har RVTS pilotert simuleringsspillet og opplæringsprogrammet i barnehager over hele Norge. Vi har tatt kontakt med brukermiljøer som Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) og SMISO og fått tilbakemeldinger på dialoger, historiene og utforming av plattformen som vi har tatt med inn i videreutviklingen.

De voksne som jobber med barn sa:

«Vi jobber ofte med oppdragelse og forteller barna hva de skal gjøre og hvordan de skal oppføre seg, prøver å støtte dem i å håndtere følelsene sine der og da, men nå har vi fått enda mer fokus på hvor viktig det er å stoppe opp og være nysgjerrig på hvordan barna egentlig har det – og snakke sammen. Med simuleringsspillet får vi øvd på en god måte og reflektert rundt hvordan vi best mulig kan møte barna.»

Voksne med egne erfaringer sa:

«De voksne rundt meg skulle hatt dette verktøyet da jeg vokste opp, så de kunne blitt trygge nok til å snakke sammen med meg om det jeg opplevde.»

Unge voksne i organisasjonene SMISO (Oslo) og Landsforeningen for Barnevernsbarn sa:

«Dette er en veldig ny og spennende måte å hjelpe voksne til å bli tryggere på. Virkelighetsnært! Dette kan få folk til å bli trygge nok til å snakke med barn og unge som trenger det. Bedre og bedre nå som dere har tatt med enda flere figurer å øve seg med.»

Andre ungdommer, med og uten egne erfaringer, ga også mange viktige innspill og sa:

«Simuleringsspillet virker kult og motiverende. Dette kan hjelpe voksne til å bli tryggere i samtaler om vold og overgrep og å gjøre noe med det, så barna kan få den hjelpen de trenger.»

Sitat fra jente 15 med egne erfaringer:

«Dere kan stå der og snakke i en time om at man må ta vold og overgrep på alvor og ‘sånn må du gjøre’. Det er noe annet å sette seg ordentlig inn i historien og tenke: ‘Oi, hvilket valg skal jeg ta nå?’»

I vår pilotering av snakkemedbarn.no gjennomførte vi også en spørreundersøkelse før og etter. Ansatte i barnehagene som hadde brukt snakkemedbarn.no, rapporterte at de følte seg tryggere i samtale med barna, hadde mer tillit til kolleger og ledere, og hadde snakket med flere barn de var bekymret for.

Takk til alle de som har kommet med innspill og hjulpet oss med videreutviklingen av snakkemedbarn.no! Du kan lese mer om brukermedvirkning i utviklingen av snakkemedbarn.no.

Bruksanvisning

Vår anbefaling er å samle en gruppe kollegaer, velge et barn du vil snakke med og starte simuleringen. Du får tilbakemeldinger underveis om hvordan det går og dere kan diskutere dem og svarene dere gir. Husk at når du er gjennom har du bare gått en av veiene denne dialogen kan gå – prøv igjen! En fordel med simulering er at vi trygt kan velge de alternativene vi tror ikke er riktige og se hva som skjer. Det er det mye å lære av.

Lykke til!