Hvordan ta Snakke sammen i bruk?

Å implementere Snakke sammen som et nytt verktøy på en arbeidsplass krever planlegging og motivasjon, men kan øke beredskapen mot vold og overgrep betraktelig.

Snakke sammen inneholder det du trenger for å øke beredskapen mot vold og overgrep på din arbeidsplass:

  1. Artikler og filmer som gir kunnskap og mulighet for refleksjon.
  2. Undervisningsopplegg til bruk på arbeidsplassen.
  3. Et øvingsverktøy som vedlikeholder kompetansen og viderefører den til nye ansatte.

Se hvordan ASAK barnehage i Lillestrøm kommune har implementert Snakke sammen:

Simuleringen gir en unik mulighet til å øve på ulike samtaler hvor en er bekymret for om et barn eller en ungdom er utsatt for vold eller overgrep. I læring av individuelle ferdigheter er øving sentralt, men for at en tjeneste skal utvikle sin kollektive praksis og det skal oppstå organisatorisk læring, må litt mer til.

Her kommer kunnskapen fra implementeringsforskningen til nytte. Den kan gi noen gode råd om hvordan en tjeneste eller organisasjon kan arbeide for å implementere kunnskapsbasert praksis.

Implementering

Kunnskap kan forsvinne raskt om vi bare får den presentert uten å få mulighet til å omsette den til egne sammenhenger. Det er sjelden tilstrekkelig å lytte til en forelesning om hvordan en skal snakke med barn for å bli trygg på å gjennomføre utfordrende samtaler. Å lære nye ferdigheter krever at en øver, aller helst sammen med andre.

Implementering betyr å jobbe systematisk og planmessig for å omsette kunnskap til praksis. For at den nye praksisen skal bli bærekraftig og vedvarende må en jobbe på flere områder samtidig. Dette arbeidet kan deles inn i noen trinn:

1. Definere læringsmål/målsetting

Målsettingen med Snakke sammen er at de ansatte og virksomheten:

2. Planlegging og organisering  

Når ledelsen har bestemt seg for å starte arbeidet, bør en tenke gjennom hvordan opplæring og implementeringsarbeid skal gjennomføres. Ledelsen må overfor personalet kunne svare tydelig på hvorfor en skal gjøre dette og hvilke mål en har for arbeidet.

For å ivareta det faglige og praktiske arbeidet bør det vurderes å etablere et lite implementeringsteam/ressursgruppe som arbeider etter et mandat fra ledelsen. Oppdraget kan være å planlegge og gjennomføre opplæringen, samt å komme med forslag til eventuelle nye rutiner og hvordan kompetansen kan vedlikeholdes i organisasjonen.

Personene i teamet bør ha faglig kunnskap på temaet vold i nære relasjoner, noe kunnskap i prosess- og implementeringsarbeid, og ha legitimitet hos personalet. Det bør opprettes en leder for gruppen.

Planleggingsarbeidet inkluderer å utvikle en tydelig implementeringsplan hvor en beskriver, mål, tiltak på kort og lang sikt, informasjon, tidsplaner og hvem som har ansvar for hva. Det må gå klart frem av planen hva det er som skal implementeres. Informasjon til foreldre gjennomføres etter virksomhetens vanlige prosedyrer. Implementeringsplanen forankres hos ledelsen, og ledelsens oppgave er blant annet å følge opp planen.  

3. Gjennomføring av opplæring

Opplæringen er et av de viktigste elementene av implementeringsjobben. Opplæringen bør gjennomføres slik at den gir mest mulig læringseffekt.  

For å styrke ferdighetene ytterligere kan en oppfordre ansatte til å trene i helt vanlige samtaler med barn uten at det nødvendigvis er knyttet til bekymringer for barnet.

4. Ledelse og vedlikehold  

Implementeringsprosesser trenger tålmodige og utholdende ledere som har en genuin interesse i å utvikle kompetansen i egen organisasjon. Generell god ledelse er ofte ikke tilstrekkelig i en implementeringsprosess. Lederne må ha et spesifikt blikk på selve implementeringsprosessen og følge opp planer, vise eierskap og gi mening til arbeidet, måle fremgang og ikke minst løse problemer som kan oppstå underveis i arbeidet.

Ansatte og ledere kommer og går i en organisasjon, og implementering handler også om å sikre at kunnskapen blir i organisasjonen selv om ansatte forsvinner. Dette betyr at lederne må utvikle et system for hvordan nyansatte skal få den samme kompetansen som sine nye kollegaer.

Alle enheter som jobber med barn og unge bør ha en beredskapsplan for avdekking og oppdagelse av vold og overgrep. Denne bør inneholde klare rutiner og ansvarsområder, og gjerne kontaktinfo til samarbeidspartnere og fremgangsmåter for eventuell varsling. Vedlikehold av en slik beredskapsplan bør inngå i barnehagen/skolen/organisasjonens årshjul av oppgaver som skal prioriteres.

Dersom kartleggingen viser at arbeidsplassen din trenger grunnleggende opplæring om vold og overgrep mot barn, anbefaler vi å starte med nettkurset «Vold og seksuelle overgrep mot barn«, som er utviklet av RVTS Nord i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet.