Hva gjør vold med barn?

Alle former for vold gjør barn redde og stresset, både før, under og etter voldshendelser. Å leve med vold kan hindre læring og gjøre at barn utagerer eller trekker seg tilbake.

Volden kan være fysisk, psykisk eller seksuell. Manglende oppfølging og kjærlighet og å være vitne til vold defineres også som vold mot barn. Vold fratar barn det de trenger, nemlig forutsigbarhet og omsorg. Barn utsatt for vold kan være ekstra sårbare for stressfaktorer i barnehagen eller klasserommet, og kan reagere sterkt uten at voksne rundt skjønner hvorfor. Selv om barnet er i trygge omgivelser, vil det ikke nødvendigvis føle trygghet.

I filmen under møter vi Marius på skolen (de medvirkende er skuespillere):

Tegn på at barn og ungdom er utsatt for vold og overgrep

Barn som er utsatt for gjentatte krenkelser, er ofte i «alarmberedskap» hele tiden. Det er vanskelig for barnehjernen å sette sammen inntrykk og forstå at faren er over. De kan bli overaktiverte og oppleve kroppslig uro, rastløshet, ha impulsive reaksjoner, være hyperaktive og aggressive. Andre barn kan bli underaktiverte, og blir passive, likegyldige og følelsesmessig lite til stede.

Merk at listen over tegn under selvsagt kan ha andre årsaker enn vold, overgrep og omsorgssvikt.

Psykiske tegn:

Fysiske tegn:

Vold former barnehjernen

Barns hjerne formes av stresset som vold og overgrep skaper. Hjernen vår tåler en del stress, men dersom et barn jevnlig utsettes for overveldende stress og belastninger, får det konsekvenser.

Barn og ungdom som har opplevd vold, bruker ofte mye krefter på å være på vakt for om skadelige situasjoner kan oppstå. For eksempel er de oppmerksomme når forelderen åpner en ølboks, eller lytter aktivt etter hvilket humør forelderen kommer inn ytterdøra med.

Denne årvåkenheten har en pris, den går ut over utvikling av andre viktige strategier og læring. Tidligere opplevelser blir sittende i kroppen, og situasjoner som minner kan utløse kraftige reaksjoner hos barna.